Om Akademiet

Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet, Det Norske Akademi for Litteratur og Ytringsfrihet, ble stiftet i desember 2003 med det formål å gi Norge et litterært akademi da landet vårt ikke hadde en slik uavhengig institusjon bortsett fra to akademier som baserer seg på språkpolitiske saker.

Akademiets navn viser til den norske forfatteren og nobelprisvinneren i litteratur, Bjørnstjerne Bjørnson (1832 – 1910), som også var kjent for sin utrettelige kamp for menneskerettigheter mot politisk undertrykkelse av flere land i Europa.

I samsvar med statuttene skal akademiet “arbeide for fremme av litteratur og for
kunnskap om også andre litterære og kulturelle ytringsformer enn de som tilhører
vår egen kulturkrets, også for ytringsfrihet i Bjørnstjerne Bjørnsons ånd, bl. a. ved
møter og seminarer der forskere, forfattere, politikere, journalister og andre som er
engasjert i disse emnene deltar, samt ved samarbeid med andre organisasjoner/
institusjoner som arbeider for lignende formål.”

Akademiet deler årlig ut en større pris på NOK 100 000 samt statuett og diplom til en
person eller en institusjon som har bidratt i stor grad i en internasjonal sammenheng
innen det området som omfattes av akademiets formål.

Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet gir ut en serie småskrifter i tilknytning til
det enkelte års seminar. Hittil er utkommet:

”De mest forfulgte av de forfulgte. Sigøynerne på Balkan” 
(2005) av Jahn Otto Johansen.

Vi ere en nasjon vi med – Vi små foruten land
(2006) av Eugene Schoulgin

Adonis, poesien og skjønnlitteraturens stilling
(2007) av Thorvald Steen og Ulf Eriksson.

Den ny-gamle antisemittisme
(2008) av Jahn Otto Johansen.

“Ordet og makten i Russland”

(2009) av Peter Normann Waage.

“Eksempelet Island. Om hvordan nykapitalismen angriper et folk”

(2010) Redaktør: Knut Ødegård. Bidrag av Vigdís Finnbogadóttir, Einar Már Gudmundsson, Kalle Moene, Torfi Tulinius og Milan Richter.

This movie requires Adobe Flash for playback.

(Filmklipp: Bjørnson taler i Vang, Hedmark. Årstall ukjent, men mest sannsynlig etter 1905. Filmklippet er uten lyd).